John Gottman, parterapiens største, prøver sammen med Nan Silver i boken Seven principles for making marriage work å ta et oppgjør med noen vanlige feiltagelser for hvordan et par fungerer og hvordan effektiv parterapi blir drevet. Alle vet vel at noe av det aller viktigste i en relasjon er kommunikasjonen? Vel, Gottmans forskning viser imidlertid at det kan være fint å snakke sammen på en sivilisert måte, men hvorvidt en relasjon er god eller ikke står ikke og faller på kommunikasjonen.
Fra individualterapi til parterapi
Gottman sporer parterapiens kommunikasjonsparadigme til Carl Rogers humanistiske psykoterapi. Denne går ut på å skape et rom der klienten kan uttrykke seg fritt og bli møtt der klienten er. Gestaltterapien kan ses i denne retningen. Problemet er bare at denne typen av terapi er skapt for individer. For meg som terapeut er det enkelt å lytte på en klient som klager over partneren sin. Jeg kan tilby en relativt fordomsfri lytting til klienten, og jeg vil tro at dette har verdi for klienten.
Men Gottman peker på at mye parterapi går ut på at individene skal lære denne åpne måten å lytte til hverandre, ofte med hjelp av «aktiv lytting» (forskjellige måter å speile partneren, gjerne ved å gjenta hva partneren sa), og det er jo egentlig helt absurd å tro at de skal få det til når de prøver å snakke om en konflikt de begge har del i. Han sier at kravene som stilles til paret er enorme: «Aktiv lytting ber par om å utføre emosjonell gymnastikk på olympisk nivå når relasjonen deres knapt kan gå.» (s. 11) Altså, skal jeg som mann rolig si: «Jeg hører at du sier at du ønsker å rive ballene av meg for at jeg hadde sex med din bestevenninne. Jeg hører at du er opprørt, og det må være vanskelig for deg.» Neppe!
Snakke likevel
Betyr det at man ikke skal snakke om konflikter som oppstår? Nei! Først av alt er det uunngåelig at konflikter oppstår i en langvarig relasjon, og hvorvidt et par har konflikter eller ikke definerer egentlig ikke hvor god relasjonen er. Det betyr ikke at man skal søke konflikter eller at de har en katarsis-effekt på relasjonen. Det kommer nemlig sjelden noe særlig godt ut av en krangel.
Derfor er det viktig at man kan reparere etter krangelen, og gjerne ta brodden av krangelen så tidlig som mulig. Det kan være gjennom å legge seg flat og be om unnskyldning eller gjennom å gjøre noe latterlig som å strekke ut tungen til den andre eller å begynne å kile partneren (dette kan selvfølgelig bli sett på som en aggressiv handling, men i noen par kan det også fungere som en måte å bryte konflikteskaleringen).
Så, selvfølgelig hjelper det å snakke, men det er faktisk ikke nødvendig å komme til enighet. Gottman sier at: «en av de mest overraskende sannhetene om ekteskap er: De fleste ekteskapsproblemer kan ikke løses.» Konflikter vil oppstå, og når de gjør det handler det om å respektere at partene har ulike ståsteder.
Vennskap foran krangler
Par må finne sine egne måter å være i konflikter. Noen par, der begge har en interesse av å snakke, kan snakke om sine uenigheter. Men det finnes faktisk også par der det fungerer bedre å feie konflikter under teppet.
En god og fungerende relasjon er basert på vennskap, og hvordan vennskap ser ut er jo forskjellig i forskjellige par. 70 prosent av tilfredsheten med «sex, romantikk og pasjon» i et ekteskap bestemmes av kvaliteten på parets vennskap (s. 17). Dette gjelder både for menn og kvinner, som kanskje er overraskende når mange av oss har svelget tanken på at menn og kvinner er fra ulike planeter (j.fr. John Grays klassiske bok Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus).
Hva som altså hjelper er å være på plass for hverandre, å spørre om hverandres bekymringer, å ta del i hverandres hverdager, å ta den andres ulike behov på alvor, etc. Alt dette er jo enkelt å si, men det er på ingen måte enkelt å få til. En måte å få hjelp til dette er selvfølgelig å lese Gottmans fabelaktige bok.
Parterapi hjelper
En annen måte er å få hjelp fra en tredjepart, altså en såkalt parterapeut. Det bør være en parterapeut som ikke bare ønsker å få paret til å snakke bedre sammen, men som ønsker å være med dem for å oppdage hvordan de fungerer sammen, hvordan de bedre kan se hverandre, hvordan de kan ta vare på både individenes og parets integritet, hvordan de kan tolerere partnerens ulike syn i en sak, og en parterapeut som sammen med paret kan oppdage hvordan de kan dyrke hva som allerede fungerer og kanskje hjelpe dem å finne nye arenaer der de kan få relasjonen til å fungere.
Dette er viktigere enn å løse problemer. Når det er sagt, så et slikt fundament av vennskap et godt sted å begynne for å ta opp uenigheter i et par.
PS. Denne artikkelen får ikke tas til inntekt for å ikke jobbe på relasjonen eller for å gjøre dere redde for å snakke om vanskelige ting. Jeg prøver bare å sette fingeren på at det ikke alltid er en god idé å kaste seg inn i krangler med hud og hår, og at det er vanskelig å håndtere konflikter. Det er verd å merke at Gottmans prinsipp nr. 5 er «Løs problemer som kan løses».
Kilde
Gottman, J. (1999). The seven principles for making marriage work. London: Orion Books.
Boken finnes også på norsk, men jeg har brukt den engelske utgaven. Oversettelsene er mine.