Pusten er noe vi alltid har med oss. Den er personlig. Pusten har også den spennende egenskapen at den skjer av seg selv og at vi kan ta kontrollen over den. Personlig syns jeg at det å se en kvinne som puster er noe av det vakreste jeg vet. Det er som om jeg ser hennes indre, som om jeg ser hennes personlighet og sårbarhet.
Jeg syns det er spennende å jobbe med pusten i par, men jeg er også bevisst at det kan være noe nært og vanskelig for mange. Selv etter at man har kjent hverandre i mange år kan det jeg foreslår her bli for intenst for mange. Kjenn etter om det er riktig å gjøre dette. Det er ikke en skam om det ikke er for deg. En utfordring er ok, men det er ikke greit å presse deg inn i et intimt rom du ikke er klar for å utforske.
Pust først selv
Sitt først hver for dere uten berøring. Bli bevisst at du puster. Kjenn hvordan pusten din er. Noe av det aller viktigste å huske er at du trenger ikke å forandre pusten. Bare kjenn på den. Går den lett eller anstrengt? Går den ned i magen eller i hele brystet eller bare i en del av brystet? Vær med pusten i noen øyeblikk. Kjenn hva det gjør med deg å være med pusten. Og selv om du ikke trenger å forandre pusten trenger du heller ikke å aktivt holde den lik. Kanskje pusten bestemmer seg for å forandre seg selv? I så fall lar du den gjøre det.
Dette er litt forenklet hva du kan gjøre i en pustemeditasjon. Mediter gjerne med pusten, men poenget her er bare å få ta i pusten din, å være et vitne til hvordan den er akkurat nå, og så at du lar den være slik den ønsker å være av seg selv.
Hold hverandre
Når du har kommet i kontakt med pusten kan du omfavne partneren din. Jeg foreslår at dere står opp eller ligger ned sammen. Prøv å få så mye kroppskontakt som mulig. Bruk litt tid på å finne en så behagelig stilling som mulig som dere kan ligge stille i en stund.
Prøv først å bli bevisst partnerens pust. Noen som får denne instruksjonen begynner å holde sin egen pust for å lytte bedre til partnerens pust. Dette er interessant, og kanskje det sier noe om hvordan dere fungerer som par? Holder du pusten i relasjonen for å sette partneren først? Er du redd for å uttrykke dine egne behov? Det kan være mye som ligger bak. Men, tilbake til oppgaven:
I omfavnelsen med partneren prøver du altså å puste så uanstrengt som mulig. Samtidig ser du om du kan bli bevisst partnerens pust. Kjenn etter hvordan det er at dere puster med litt forskjellig timing. Ikke prøv å pust samtidig ennå. Kan dere romme at dere har litt forskjellig rytme i pusten? Kjenner du behov av å finne pust sammen? Har du mest oppmerksomhet på din eller partnerens pust? Eller kanskje på hvordan dere begge puster?
Pust sammen
Se så om dere kan la pusten synkroniseres. La det ta litt tid. Det trenger ikke å skje umiddelbart. Jeg tror det nesten kan skje av seg selv om dere får tid.
Når dere puster sammen kan dere bare være med dette. Se om deres pust sammen kan være naturlig. Kan du stole på at dere puster sammen? Husk at du må puste selv for å lytte til partnerens pust. Og kanskje skjer noe ørlite i partnerens pust, eller i din egen pust. Stol i så fall på at din eller din partners kropp vil tilpasses helt naturlig slik at dere puster sammen.
Kjenn etter hvordan det er for deg å være sammen med partneren i pusten. Noen opplever at det bare er behagelig. Kanskje noen kjenner på en uvant nærhet til partneren. Andre opplever at kontrollbehovet vokser fram eller at de blir invadert og ikke får nok plass. Jeg aner ikke hvordan det vil føles for deg.
Vær i dette så lenge det er naturlig for dere. Kanskje dere sklir fra hverandre i synkronisering av pusten. Eller kanskje ikke.
Dere kan gjøre dette som en kort øvelse for å finne pust sammen eller det kan være som en lengre meditasjon.
Etterpå
Del gjerne opplevelser etterpå. En god tommelfingerregel for deling er å snakke for seg selv og om sine egne opplevelser. Ikke kom med fortolkninger om partneren, og se om du kan unngå å fortolke dine egne opplevelser. Kanskje du kan dele dine opplevelser uten å forklare dem? Det kan være et spennende eksperiment.
Lykke til!
