Parterapiens nestor, John Gottman, skriver om at mannens og kvinnens hjerne skiller seg på to vesentlige måter. Den ene er at hennes væremåte er hormonelt syklisk, og det skal jeg ikke snakke om her. Det andre er at menn og kvinner reagerer forskjellig på frykt.

Menn og kvinners frykt

I boken «Det kvinner vil ha, det menn vil ha» forteller Gottman en historie fra en workshop der den kvinnelige kurslederen spurte mennene: «Hvor mange av dere har noen gang fryktet for deres eget liv eller helse?» Etter mye stillhet blant de 50 mennene fortalte en om en slåsskamp i videregående skole og en annen om en opplevelse fra Vietnam-krigen. Når kurslederen spurte kvinnene om de har fryktet for sitt eget liv eller helse kommer alle hendene raskt opp i været, og de ble værende selv da hun spurte om det hele de siste månedene, uken og til og med: «Hvor mange av dere var nervøse eller redde da dere gikk gjennom hotellgarasjen på vei til dette kurset?»

Frykt i Oslo og Norge

Jeg snakker med en venninne om saken, og vi lurer på om det er like ille i Norge. Vi kommer inn på noe med at menn jo generelt er sterkere enn kvinner, vi snakker om forskjellige hormonoppsetninger og dessuten om sosiale konvensjoner som gjør at noen menn er bedre til å ta for seg enn til å lytte til kvinnene (og det skal jo ikke mer til enn risikoen for å møte én utrygg mann for å skape redsel). Vi konkluderer imidlertid med at det underliggende sett er likt i vårt samfunn, men kanskje utryggheten er noe mindre i vårt mer egalitære samfunn, med et annet kvinnesyn og uten like mye våpen og kriminalitet som i det amerikanske.

Noen dager senere får jeg imidlertid en påminnelse om at frykten kan være levende også hos oss. Jeg hadde tilbragte en behagelig kveld med en annen venninne, og på kvelden fikk jeg følgende melding:

På vei hjem ble roen min dessverre drept av en skikkelig creepy fyr fra salsamiljøet. Heldigvis er han i klart mindretall, blant mange fine folk. Prøver å riste ham av meg før jeg skal sove.

Jeg spør videre om hvordan det gikk, og hun svarer:

Møtte ham på T-banen på vei hjem nå i kveld. Kjentes ikke noe bra. Jeg har danset med ham noen ganger, men sluttet fordi han er så rar, eller hva jeg skal kalle det. Dette er en del av mange damers livserfaring; den tanken i bakhodet om at «denne mannen er ikke trygg, han kan skade meg». Uten å nødvendigvis ha noe håndgripelig som forteller deg det, bare intuisjonen.

Det hun uttrykker er dessverre altfor levende og direkte beskrevet. Kroppen eller intuisjonen hennes føler at det ikke er trygt med mannen, og hun sier jo også indirekte at det er noe i henne som hele tiden skanner omgivelsene for å se om hun kan stole på menneskene hun møter eller ikke. Likestilling er en fin greie, men menn og kvinner fungerer hormonelt sett forskjellig, og vi har lang vei å gå før damer kan kjenne seg helt trygge.

Parterapi, ekteskap og dating

Dette betyr at et vesentlig aspekt av mannens vei inn i kvinnens hjerte går gjennom å trygge henne på forskjellige måter. Det betyr ikke at kvinner ikke kan søke eventyr, men hun må velge eventyr og utforskning selv. Det betyr heller ikke menn skal utslette seg selv og sine følelser. Men det betyr at de fleste kvinner trenger helt grunnleggende sett en annen slags trygghet enn hva menn behøver. Det er derfor små gester, som å gi henne armen eller å åpne døren for henne, kan bety mye – iblant mer enn hva likestilte kvinner ønsker å anerkjenne. Det viser at mannen tar vare på henne. I et større perspektiv handler det om å gi henne oppmerksomhet, å lytte til henne og å anerkjenne hennes historie og verden, og ikke minst å anerkjenne hennes rett til å velge og å velge bort. Gottman går så langt som til å si at det finnes en egenskap over alle andre som kvinner ser etter, nemlig «pålitelighet». (s. 18)

Gottman igjen

La meg til sist fortelle om et annet eksempel fra Gottman der menn og kvinner reagerer forskjellig, nemlig der vi blir utsatt for en farlig trafikksituasjon gjennom at noen svinger inn raskt foran oss. Menn får faktisk høyere puls enn kvinner i slike tilfeller, og det tar lenger tid før de henter seg tilbake. Men det virkelig interessante i dette er hvordan menn og kvinner forteller at de føler i slike situasjoner. Menn blir sinte og kvinner ble redde, og det er viktig for menn å ta denne innover seg. Hvis du som mann i denne situasjonen velger å uttrykke ditt sinne, da eskalerer situasjonen og kvinnen blir enda mer utrygg. I vårt samfunn er det nærmest politisk ukorrekt å snakke om at kvinner trenger beskyttelse fra menn. Det er å snakke om kvinner som om de er umyndige eller udugelige. Men om vi ser det fra et relasjonelt perspektiv vil veien til kvinnens hjerte gå gjennom hennes følelser, og det hun trenger er trygghet.

Unntakene er selvfølgelig mange, men både våre hormoner og vårt sosiale miljø har lært menn og kvinner til å være forskjellige. Jeg tenker at det er bra at kvinner kan ha en forståelse for at menn bruser opp og viser seg sinte noen ganger, men jeg tenker det er enda viktigere at menn kan sette seg inn i kvinners situasjon og gi henne hva hun trenger for å være trygg. Å spørre henne om ting og å lytte til hennes følelser uten å gå i forsvar eller å forklare dem er en god begynnelse når hun er opprørt for noe.

Trygghet i parterapi

Som parterapeut får jeg ofte minne mennesker om å trygge hverandre på den måten de trenger å bli trygget. Det er noe som gjelder uansett man bygger en ny relasjon eller om man har vært sammen i mange år. Kanskje det ikke minst gjelder i det siste tilfellet, fordi det er så lett å glemme å både spørre og å respektere partneren etter mange år med samliv.

Kilder

• Anonymisert e-post
• Gottman, J. M. (2017). Det kvinner vil ha, det menn vil ha: den nye forskningen om nøkkelen til lykke hos begge. Oslo: Panta.